Proteintioloksidasjon har betydelige implikasjoner under normale fysiologiske og patofysiologiske forhold. Vi beskriver detaljene i en kvantitativ redoks proteomikkmetode, som benytter harpiksassistert fangst, isobarisk merking og massespektrometri, noe som muliggjør stedsspesifikk identifisering og kvantifisering av reversibelt oksyderte cysteinrester av proteiner.