Bevisste og ikke-bevisst Forestillinger om Emosjonell Ansikter i Aspergers syndrom

Facial følelser anerkjennelse er en av de viktigste hjerneprosesser engasjert i sosiale kommunikasjon. En rekke psykiske lidelser er relatert til problemer med eksplisitt påvisning av ansikts følelser ^4-6. Et fotografi av et ansikt inneholder et spektrum av romlig informasjon som kan filtreres for enten høy romlig frekvens (HSF) eller lav romlig frekvens (LSF) innhold. HSF er knyttet til svært detaljerte deler av et bilde, for eksempel kantene av et ansikt, mens LSF er relatert til grovere eller mindre veldefinerte deler som et helhetlig ansikt med LSF innholdet ^7. Enhver ansiktsgjenkjenning oppgave samtidig induserer bevisste og ikke-bevisste prosesser ^8-12, og deltakelse av ikke-bevisst prosessen skjer i 150-250 msek etter utbruddet intervall eller enda tidligere ^13. Hos friske kontroller, er den ikke-bevisst prosess generelt raskere enn bevisst prosess ^14,15. Flere bildediagnostiske undersøkelser har antydet atLSF i en ansikts stimulus (eller motivationally betydelig stimulans) aktiverer hovedsakelig amygdala, pulvinar, og overlegen colliculus spesielt med engstelig ansikter ^3,16. Disse områdene utgjør limbiske strukturen i ikke-bevisst oppfatning av følelser og modulere kortikal aktivitet enten direkte eller indirekte ^en. I motsetning er bevisst representasjon av følelser mer uttalt i fremre cingulate, prefrontal cortex, og somatosensoriske cortex for å styre frivillig oppmerksomhet til detaljer i ansiktet ^9,17,18.

Aspergers syndrom (AS) ^19,20 representerer en atypisk mental forstyrrelse som påvirker sensoriske, affektive og kommunikative evner, uten å forstyrre normale språklige ferdigheter og intellektuelle evner. Flere studier har funnet at funksjonelle underskudd i nevrale kretser viktige for ansikts følelser gjenkjennelse kan delvis forklare den sosiale kommunikasjonssvikt i AS ^21-25.Atferdsforstyrrelser hos barn med AS kan diagnostiseres i de første tre årene av livet ^26, en periode hvor deres frivillig (eller bevisst) kontroll over atferd ikke er fullt utviklet ^27. Hos voksne med AS, kan de atferdsforstyrrelser kompenseres for gjennom oppmerksomhet forskrift ^28. Vanskeligheter med å Behandling av deler innenfor en viss romlig frekvensområde kan tyde på en forstyrrelse i ulike informasjonsbehandling stadier. Så langt har ingen studier direkte adressert fremkalt respons og oscillasjon aktivitet hos pasienter med AS under ansikts følelser gjenkjennelse involverer ansikt stimuli i bestemte romlige frekvensområder. Det er viktig å undersøke den funksjonelle banen hos pasienter med AS sammenlignet med friske kontroller under behandling av ansikts stimuli med forskjellige romlige frekvensinnhold ved å kontrollere for oppgaven krav og demografiske effekter som kjønn og IQ.

For å klargjøre den interspille mellom bevisste og ikke-bevisste representasjoner av emosjonelle ansikter, er en EEG eksperimentell protokoll utviklet for å sammenligne hjernen fremkalt respons og oscillasjon aktivitet mellom pasienter med AS og IQ / kjønnstilpassede friske kontroller. En kohort av forsøksdeltakere ble rekruttert før EEG eksperimentet for hjelp ved valg av de eksperimentelle stimuli og utvikling av et poengsystem for å muliggjøre en evaluering av ytelsen hos pasienter med AS. Protokollen består av to oppgaver som involverer emosjonalitet evaluering av enten fotografi eller linje-tegning ansikter. Forskjellene mellom de to gruppene kan vurderes ved å beregne ERP og event-relaterte spektrale forstyrrelser (ERSPs). I neste avsnitt, er detaljene i forsøksprotokollen utdypet, herunder pilotstudie og EEG data prosessering / analysemetoder, etterfulgt av de viktigste analyseresultatene. Til slutt, de kritiske trinn i protokollen og dens betydning i forhold til eksisterendemetoder er diskutert. Begrensningen og mulig utvidelse av protokollen som skal brukes hos pasienter med andre emosjonelle lidelser er også påpekt.