Usikkerhet, sine forløpere og konsekvenser, er en svært etterforsket tema i økonomi, psykologi og markedsføring. Forståelig det, som i moderne samfunn folk blir stadig konfrontert med usikkerhet: I sine daglige innkjøp beslutninger, sine karrierer, og deres familiedynamikk. Lære å forhandle og takle usikkerhet har dermed blitt et krav i det moderne liv.

Usikkerheten er generelt definert som en mangel på kunnskap. Til dags dato har det meste av forskningen i markedsføring og beslutningstaking fokusert på usikkerhet på grunn av valgalternativene. På grunn av ufullstendig informasjon, folk føler seg usikre på hvilke alternativer som er tilgjengelige og nytten av disse alternativene ^1,2. For å redusere slik usikkerhet, folk ofte prøver å øke sin kunnskapsbase og søke ytterligere informasjon ^2-4.

Men foruten å føle seg usikker på grunn av manglende informasjon, folk er også utsattusikkerhet på grunn av uforutsigbare og ukontrollerbare eksterne hendelser som effekten er vanskelig å bedømme på ens fremtidige liv ^5,6. Slike miljø usikkerhet oppstår når man ikke vet hvordan miljøet kan være i endring, og dermed kan ikke tilordne sannsynlig til sannsynligheten for fremtidige hendelser. Eksempler på denne type usikkerhet er for eksempel økonomiske svingninger, trusler om terrorangrep og politiske endringer. Under slike usikkerhets fremkaller omstendigheter, vil bare søker etter informasjon mislykkes i å bekjempe usikkerhet. Spesielt fordi miljø usikkerhet er stadig mer utbredt i moderne samfunn, og det er svært lite kjent om hvordan slik usikkerhet påvirker beslutninger og valg, er det av avgjørende betydning for å utvikle en ny eksperimentell metode for å situationally aktivere miljø usikkerhet. Denne protokoll ivaretar disse behovene.

Videre tradisjonelt har det vært fokus på CognITive strategier folk bruker når vi står overfor usikkerhet. Forskning har for eksempel vist at – foruten søker ytterligere informasjon – folk blir mer close-minded om sine holdninger ^7, heve rettferdighet og rettferdige prosedyrer ^8, og oppfatter illusoriske mønstre i tilfeldig stimuli når vi står overfor usikkerhet ^9. Men folk er ikke alltid i stand til å kognitivt takle usikkerhet, for eksempel når de mangler tid, eller når de har begrenset kognitiv kapasitet til å gjøre det. I så fall kan de bruke en alternativ, eksperimentell rute og søker myke haptiske opplevelser å effektivt takle og redusere usikkerhet.

Menneskelig skjønn kan bli påvirket av kroppslige erfaringer som blir overført av sensoriske systemer å ta kontakt med den ytre verden (dvs. visuelt, akustisk eller haptisk). Disse følelsene kan påvirke våre dommer uten en semantisk, kognitiv tolkning av sanseinntrykk ^10. Touchengsle noe mykt kan være en slik kroppslig erfaring folk søker etter når du slipper å forholde seg til usikkerhet. I barndommen, er følelsen av ubehag ofte lindres gjennom fysisk berøring som holder eller klappe av omsorgspersoner eller ved å føle myke kosedyr. Gjennom slike tidlige erfaringer med touch, blir mykhet sterkt forbundet med komfort og sikkerhet og kan derfor være et effektivt verktøy for å bekjempe usikkerhet. Men hva slags myk haptisk sensasjon vil bidra i håndteringen av usikkerhet? Enhver type? Og bør mykhet oppleves eller er det nok når de myke egenskapene til et objekt blir bare sett på en dataskjerm? Denne protokollen løser disse problemene.

Foruten de strategier for folk bruker for å takle usikkerhet, er det av betydning å vite hvorvidt en bestemt strategi er funksjonell. Funksjonaliteten til mykhet søker kan for eksempel måles subjektivt ved å etablere ens nivå av usikkerhet før og etter å holde såmething myk (grad av usikkerhet over tid). En annen måte å vurdere usikkerheten reduksjon mer indirekte er ved hjelp av en tvetydig oppgave, for eksempel Snøhvit Picture Task (SPT) ^11. Denne oppgaven består av et sett med bilder i hvilke objekter er innebygd i visuell snø. Deltakerne må angi hvilket objekt de tror er skjult bak snø og deres usikkerhet med hensyn til deres svar. Sist, kan et spørreskjema personlighet (Usikkerhet Intoleranse Scale ¹²⁾ brukes til å måle om mykhet kan også øke en persons generelle toleranse overfor usikkerhet i hverdagen.